Kjemiske avløpsskrapesystemer opererer i noen av de mest krevende miljøene man kan tenke seg, og håndterer sedimenter lastet med syrer, baser, løsemidler, tungmetaller og andre komplekse forbindelser. Den viktigste designkravet for disse systemene er ekstrem kjemisk resistens for å hindre rask nedbrytning og svikt. Standard rustfrie stål kan være unøyaktige for mange kjemiske miljøer og utsettes for sprekking og spenningskorrosjon. Derfor er skrapesystemer for kjemiske anvendelser overveiende bygget av avanserte ikke-metalliske materialer som høydensitetspolyetylen (HDPE), polypropylen (PP), polyvinylidenfluorid (PVDF) og fiberarmert plast. Disse materialene er valgt for deres dokumenterte inaktivitet overfor et bredt spekter av aggressive kjemikalier ved ulike temperaturer og konsentrasjoner. I et scenario på en farmasøytisk eller spesialkjemisk produksjonsanlegg kan pH-verdien i avløpsvannet svinge kraftig og inneholde aggressive løsemidler. Et metallskrapeanlegg ville da ha en sterkt begrenset levetid, og måtte byttes ofte, noe som fører til farlig driftstopp. Et ikke-metallisk system gir derimot pålitelig, langsiktig drift med minimal vedlikehold. Videre forhindrer fraværet av metallioner forurensing av slammet, noe som kan være avgjørende hvis slammet må behandles videre eller inneholder gjenvinnbare materialer. For ingeniører som spesifiserer utstyr til behandling av kjemisk avløpsvann, er valg av skrapesystem med riktig kjemisk resistens den viktigste faktoren for å sikre kontinuitet i prosessen, sikkerhet og langsiktig økonomisk drift.